Ivanssons Bilskrot “revisited”

Bilskroten etter brødrene Ivanssons har jeg fotografert flere ganger, og det har til og med blitt en egen utstilling. Det var likevel noe som fortsatt trakk meg mot de dype svenske skoger, noe ugjort, noe som måtte avsluttes. Jeg tok derfor turen nok en gang, og det var tydelig at mye hadde endret seg over de årene jeg har fotografert skogsbilene. På branntomta etter den ene brorens hus var det nå gruset opp og laget rasteplass med en rekke border. Mens en tidligere fant en parkeringsplass langs veien, var det nå tilrettelagt med egen bobilparkering og toalett. Noen av bilene var fjernet og flere trær var veltet over bilskrottene. Flere besøkende var det også denne fine dagen. På parkeringsplassen stod det biler fra Polen, Tyskland, Nederland, Norge og Sverige. Etter middagstid fikk jeg plassen for meg selv, og da sola trakk seg stille tilbake kom noe av den magien jeg kjente fra tidligere tilbake. Med en intens duft av hegg og innpåslitne mygg jobbet jeg meg langsomt mellom bilene. Med kamera på stativ og lange lukkertiden festet det siste lyset seg på bildebrikken.